Id Mubarak!
Ramadan, muslimenes måned med faste, refleksjon og selvransakelse avsluttes med id, «festen som bryter fasten». Få et lite innblikk i hvordan noen av WKs ansatte, Flaka, Monir, Shehroz og Imran feirer det som litt for enkelt forklart kan kalles en muslimsk julaften.
– Jeg gleder meg hvert år til denne måneden, da den bidrar til veldig mye for meg personlig, men også for de rundt meg, sier Imran.
Feiringen begynte tirsdag kveld ved solnedgang, den siste dagen i ramadan – og varte tradisjonen tro hele påfølgende dag, onsdag. Måneden har også vært veldig viktig for Monir helt siden oppveksten, han setter pris på både den religiøse og sosiale delen av det.
– Dette er en stor del av livet mitt og har blitt praktisert så lenge jeg kan huske, sier Monir.
For Shehroz er også Ramadan viktig:
– Ramadan er viktig både religiøst og sosialt. En lærer seg å sette pris på ting man ellers tar for gitt.
Hvor nysgjerrige er folk rundt deg på Ramadan?
– Jeg opplever at nysgjerrigheten øker år for år, det fører til mer kunnskap, toleranse og forståelse, noe jeg setter pris på, fortsetter Shehroz.
– De er veldig nysgjerrige, faktisk! Mange er genuint interesserte, det synes jeg er gøy, sier Monir.
Den helligste måneden
Ifølge muslimenes tro, var det under Ramadan at Allah åpenbarte de første versene i Koranen til profeten Mohammed, på kvelden som på arabisk kalles Laylat al-Qadr, «Skjebnenatten». Hele måneden består av faste fra både mat og drikke, fra soloppgang til solnedgang. Derfor står mange muslimer opp tidlig nok til å få i seg nødvendig energi før dagen kommer. Fasten er en av fem helt sentrale søyler, nødvendigheter i Islam. De fire andre er trosbekjennelsen, bønnen, pilgrimsreisen og veldedighet.
Faste handler om mer om å avstå fra mat. Gjennom hele måneden står fellesskap, solidaritet, tålmodighet og selvbeherskelse sentralt.
– Under fasten får vi utfordret oss selv på selvbeherskelse i mange ulike situasjoner, ikke bare med tanke på mat og drikke. Det er et ekstra fokus på at man skal være positiv, vise respekt og hensyn til andre, om vi opplever urettferdighet skal vi heller tåle det enn å si imot. Vi er ekstra opptatt av det åndelige, har mer kontakt med Gud og jobber med å bli gode mennesker og utfordre oss selv, sier Imran.
Ved iftar, når fasten brytes etter bønnen som markerer solnedgang, samles familiene for å spise sammen. Ramadan følger naturlig nok arabisk kalender, som er 11 dager kortere enn den greogianske kalenderen vi følger i Norge. Det betyr at Ramadan stadig flytter på seg og kommer nærmere og nærmere norsk vinter, noe som gir positivt utslag med tanke på hvor lenge fasten varer.
– Denne gangen er det mye enklere og mer behagelig enn da vi hadde Ramadan på sommeren, hvor vi ikke kunne åpne fasten før 21-22, sier Imran.
– Vi bruker mye kvalitetstid hjemme med familien under hele Ramadan. Måltider når vi bryter fasten består av åpne og gode samtaler om alt og ingenting. Det knytter oss enda tettere sammen som familie, sier Imran.
Ulik praksis
I Norge er det stort sprik i hva slags betydning den enkelte legger i de kristne høytidene.
En lignende tilnærming finnes i møte med de muslimske. Rundt 90 prosent av muslimer i Asia og Afrika faster under ramadan, mens ca halvparten av muslimer i Europa og USA faster. Flaka er blant de som ikke er veldig praktiserende, men som likevel har et godt forhold til id.
I to år på rad har hun åpnet fasten sammen med Shehroz og Imran, i år var også Kristin med på å spise dette måltidet.
– For meg er id en høytid hvor familie og venner samles for å spise god mat og tilbringe tid sammen. Vi ringer familie og venner i hjemlandet for å gratulere, og middagen er et viktig høydepunkt. Den lages tidlig, vi spiser rundt kl 14. Barna får gaver, som oftest leker Resten av dagen går vi på besøk hos familie og venner, sier Flaka.
På samme måte som jul sørger for faste mattradisjoner, har Flaka, med bakgrunn fra Kosovo, en matrett hun bare MÅ ha på id:
– En viktig kake som kjennetegner id for oss kosovoalbanere, er Baklava, smiler Flaka.
Hos både Imran Shehroz og Monir, starter dagen med id-bønn, før felles frokost med hele familien.
– Det er veldig deilig. Da har vi ikke spist normal frokost på nesten en måned, sier Shehroz.
For Imran fortsetter dagen med besøk på bestefarens gravplass, før hele slekta samles. Imran har mye familie som alle bor i Norge, som regel må de leie et lokale for å få plass til alle. I år er imidlertid flere på reise, som gjør det mulig å samles hjemme hos bestemor.
Felles for alle er at det senere på kvelden blir tid til også å møte venner, vel vitende om at det nå er nesten et helt år til neste gang, i 2025 begynner ramadan 1. mars.